Viktig melding!
Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:
- Bilder vises ikke
- Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
- Innhold som ikke vises riktig
- Utdatert eller feilaktig informasjon
- Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
- Feil eller uventet oppførsel
- Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer
Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.
Brennesle, Stornesle - Urtica dioica
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Krypende staude som blir ca 70-200 cm høy og 100 cm vid på svært kort tid. De krypende jordstenglene vokser svært nære jordoverflaten. Eviggrønn i mildere strøk. Unge skudd kokes lett i supper eller som grønnsak i andre retter, eller trekkes som te. Brennesle er en fantastisk vårgrønnsak. Tiltrekker seg fordelaktige innsekter . Brennesle har et høyt nitrogeninnhold og kan gjøres til et svært godt gjødsel ved å bløtlegges i 3 uker (Den er da fullstendig oppløst i vannet), dette gjødselvannet er også en svært god "plantedoktor" - særlig for planter som har lidd av tørke. Svært god mineraloppsamler. God høy jorddekker . Nitrogenbindende bakterier stimuleres av brennesle som gjør brennesle til en svært viktig nabo for nesten alle planter - en av skoghagens kanskje viktigste systemplanter . Etter innhøsting så har brennesle en bevarende effekt på andre innhøstede planter. Brennesle øker oljeinnholdet i naboplanter, på kvann øker oljenivået hele 80 %. I salvie og peppermynte øker oljenivået rundt 10 % ved samplanting med brennesle. Brennesle lager dessuten en svært god hummusjord der den vokser. Engsyre kan gnis på huden hvis man er brent av brennesle. Melken inne i brenneslestilken har også en lindrende effekt. Finnes viltvoksende over hele landet.
Urtekildens Planteleksikon om Brennesle
Formering av brennesle
: Lett: Noe vanskelig
: Svært vanskelig
Frø :
Deling : Tuedeles når som helst i vekstsesongen.
Varianter av brennesle
Smånesle: Urtica urens. Likner stornesle, men er ettårig og mye mindre, ca 30 cm høy. Har like egenskaper som stornesle og kan benyttes på samme måteUrtica canadensis: Laportea canadensis. Mer skyggetolerant en brennesle. Skudd og øverste 10 cm av planten med både blad og stilk er spiselig.
Skadeinsekter og sykdommer på brennesle
Admiral - Vanessa atalanta : Vanlig i hele landet. Hos oss er arten immigrant fra Sør-Europa (Sør for Alpene) som kommer i varierende antall fra år til år. Larvene lever som plantespiser på brennesle.Dagpåfugløye - Aglais io : Opptrer hyppigst på Sør- og Østlandet. Larvene lever som plantespiser på brennesle.
Hvit c - Polygonia c-album : Vanlig på Østlandet og Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag er arten sjelden. Larven lever på nesle (Urtica), humle, seljearter (Salix), alm og Ribes-arter (hagerips, solbær etc.).
Kartvinge - Araschnia levana : Ikke påvist i Norge, men arten har i senere år etablert seg i Sør-Sverige og Sør-Finland, og brer seg langsomt nordover. Larvene lever som plantespiser på brennesle.
Neslesommerfugl - Nymphalis urticae eller Aglais urticae : Vanlig i hele landet. Larvene lever som plantespiser på brennesle.
Tistelsommerfugl - Vanessa cardui : Vanlig i hele landet. Hos oss er arten immigrant fra Nord-Afrika og Midtøsten. Hyppighet varierer fra år til år. Larvene lever som plantespiser på brennesle.